Etter hype fra
forskjellige festivaler, repetativ avspilling av Rodriguez «Suger
Man» og distrubisjon gjennom «Tour de Force» var det ingen tvil om
at jeg skulle få med meg denne dokumentaren. På forhånd visste jeg
kun at den skulle ta for seg «den beste artisten jeg aldri hadde
hørt om», spennende nok.
Filmen tar for seg den
myteomspunnede, under-undergrunnsartisten Sixto Rodriguez. Rodriguez
blir i filmen sammenlignet med Bob Dylan og beskrevet som et geni da han
opererte som folkrock musiker på slutten av 60/begynnelsen av
70-tallet. Utrolig nok solgte han ingen plater i statene, men det skulle vise
seg, mot hans egen visshet, at han gjennom en rekke tilfeldigheter skulle bli «større en Elvis» i
Sør-Afrika. Der ble også musikken hans en stor inspirasjonskilde for opprørsbevegelsen mot apartheid. Det er veldig lite jeg vil si om handlingen bortsett fra
at det er en fantastisk og spennende historie vi blir servert i de
drøye 80 minuttene filmen varer.
Her har filmskaperen laget
et solid stykke dokumentar, den stykker opp avsløringer om myten
Sixto Rodriguez ved å bruke animasjon, flotte miljøskildringer og
den tar seg tid til å introdusere oss for hans fantastiske musikk.
Det hele blir en musikkvideo, biografi, et tidsportrett og en hyllest til en totalt
oversett legende i musikkhistorien og befester, bedre sent enn aldri,
Rodriguez posisjon innen denne.
Når rulleteksten plassert
på svart bakgrunn rullet skjedde noe som jeg sjelden har opplevd. Samtlige publikummere i sal 2 på Lillehammer kino satt gjennom hele rulleteksten for å høre Rodriguez musikk, som om de ikke kunne få nok. Det kunne riktignok ikke jeg heller, og jeg gledet meg til å gjenoppleve filmen gjennom musikkanlegget i min egen stue. Dette er en flott sjarmbombe av en film, anbefales på det varmeste.
Tittelmelodi "Sugar Man" Sixto Rodriguez:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar