torsdag 27. desember 2012

Giorgos Lanthimos "Dogtooth" (2009)



(!Spoilers ahead!)

Vel, hva kan man si. Er nettopp ferdig med denne opplevelsen av en film. Visste ikke stort om filmen på forhånd, men hadde hørt lovord og merknader om at den var noe utenom det vanlige. I tillegg til at den fikk en distribusjon av Arthaus, noe som sjelden er et galt utgangspunkt når det kommer til kvalitet. 

Den Greske filmen er et familieportrett om mor, far, to søstre og en bror. Den skildrer deres liv innenfor husets og hagens fire vegger. Høres greit nok ut det, men dette er ikke en hvilken som helst familie. Foreldrene i denne merkelige familien har tatt full kontroll over barnas liv, de bestemmer hva de skal lære og dette gjerne med en skremmende vranglære, slik at de forblir innenfor husets fire vegger og følger foreldrenes rigide regler. Katter er blodtørste monstre, «fitte» er en lampe, det er kun trygt utenfor huset i bil og de kan ikke forlate huset før de har mistet en av sine «dogtooths» (spisse fortenner). Barna er nå er unge voksne og sønnen får dermed regelmessige besøk av en «hore» for å temme sine seksuelle behov (når denne horen viser seg å ikke være til å stole på, overtar storesøster denne rollen..).



Filmen er provoserende ved at vi blir servert pornografiske scener, familievold og incest  Likevel er det ikke nødvendigvis disse elementene som skaper den største utilpassheten i filmen, men heller hvordan familien fungerer inne i dette oppdiktede verdensbildet. Det er klaustrofobisk og sykelig. Kameraet holder ofte en kjølig distanse og virker observerende, slik at vi får et realismepreg på det hele. Filmen balanserer hårfint mellom å være både frastøtende og besnærende. Verdenen filmskaperen her har manet frem virker troverdig på sine premisser, og rollebesetningen gjør sitt ypperste for å opprettholde denne illusjonen.


 Mye av det som foregår er så absurd at det grenser mot svart komedie, men aldri så mye at det morsomt. Tematikken er noe som sjelden blir berørt og antakeligvis heller mot å være tabubelagt, men det er et spennende og forunderlig blikk vi får ta del i inn mot denne åpenbart skyggebelagte delen av samfunnet. I løpet av filmen slår det nemlig sprekker i illusjonen da den eldste av de tre søsknene får sneket seg til å se noe man kan tolke seg til å tro er Rocky og Haisommer. Noe av det mere skremmende i filmen finner sted når hun imiterer det hun har sett i disse filmene, dette minner oss om hennes totale isolasjon gjennom måten hun lever seg inn i imitasjonene på basert på hennes limiterte premisser. Lovnadene disse filmene gir henne om et liv utenfor familien driver henne over kanten, slik at hun til slutt slår ut sine egne tenner og gjemmer seg i bagasjerommet til farens bil.


Frem til dette punktet er filmen svært interessant og engasjerende, der vi sitter og studerer disse menneskene som om de skulle vært fra en annen planet eller fra en dokumentar om dyrenes rike, og vi venter spent på et klimaks. Hvordan vil verden utenfor være for datteren? Hvordan vil hun reagere når hun innser at hun har blitt hjernevasket? 
Dette er spørsmål vi aldri får svaret på da filmen brått ender ved at kameraet dveler på dette bagasjerommet, etterfulgt av et mørke og rulletekst. Denne slutten fikk meg i første omgang til å bli provosert, skal filmskaperen snyte meg for den skatten av en opplevelse jeg har sittet og gru-gledet meg til? Så slo det meg; denne filmen tar for seg denne familien i sin verden, disse barna har ingen valg da de er vranglærte fra fødselen av. Vi får se oppbygning, midt del og avslutning/konsekvens innenfor de rammene som familien er satt inn i. Den neste delen blir det opp til oss selv å gruble over, og kanskje klarer vi det vel så godt, med filmen som premiss?
Svart og annerledes film som bringer opp en tematikk som oppleves som et friskt pust innen de ofte konvensjonelle og repetative filmene som ellers florerer. 9/10  


1 kommentar: